Gebyrøkning – de viktigste grunnene

Derfor øker gebyret:

• Prisen på drivstoff har økt med 47% siste året
• Transport utgjør størstedelen av renovasjonsgebyret. Kostnadene her øker med 17,1 %
• Prisøkning på 30-40% og lang leveringstid på maskiner og utstyr
• Sterk økning i CO2-avgift på forbrenning av restavfall med 148 % utgjør 2,5 mill
• Ny tillatelse med strengere krav til lagring og overvåkning.
• Økt pris på forsikring og renter
• Krav om mindre utslipp fra Co2 og økt materialgjenvinning fra EU og Norske myndigheter gjør at SHMIL må endre innsamlingsordningene.
• Lav eller ingen gebyrøkning de siste årene.

 

Selvkost

SHMIL samler inn og ivaretar avfallshåndteringen på vegne av alle de 11 eierkommunene. SHMIL er tildelt enerett på denne innsamlingen. Det vil si at det er ingen andre som kan samle inn avfall fra husholdningene. Samtidig er det et krav om at renovasjon på linje med vann og avløp som driftes av den enkelte kommune, skal gjøres til selvkost. Det betyr at SHMIL ikke kan tjene penger på denne innsamlingen, men det betyr også at kostnadene til innsamlingen fullt ut skal dekkes inn. Det betyr at SHMIL ikke kan dekke utgifter på innsamlingen med inntekter fra næringsavfall. På den andre siden kan SHMIL heller ikke subsidiere næringslivet med inntekter fra husholdningsrenovasjon. For å skille dette utarbeider SHMIL hvert år et selvkostregnskap der alle kostnader knyttet opp til drift av husholdningsavfall er skilt ut. Dette regnskapet skal gå i null, men siden det ikke er mulig å beregne nøyaktig kostnader og inntekter på husholdningsavfall på forhånd er det opprettet et såkalt selvkostfond. Dette fondet kan gå i overskudd eller underskudd, men skal være utlignet i løpet av en periode på 5 år.

Anbud

Selv om SHMIL har fått enerett på innsamling av husholdningsavfall er store deler av denne tjenesten satt ut på anbud. Disse kostnadene kan derfor bare reguleres i forbindelse med nye anbudsrunder og prisen reguleres årlig i henhold til transportindkser.

Prisene stiger

De urolige tidene i Europa påvirker prisene her hjemme. Over hele linja meldes det om prisøkninger på strøm, matvarer og tjenester. Den generelle prisøkningen på 7,5 % rammer også SHMIL, men i tillegg til dette ser vi at de kostnadene som påvirker oss mest, har en mye høyere prisstigning enn den generelle.

Transport utgjør størstedelen av kostnadene som ligger til grunn for renovasjonsgebyret. At dieselprisen har steget enormt det siste året har nok de fleste merket. Faktisk har prisen steget med 47 % sifra 2021-2022. Dette har innvirkning på lastebilindeksen som er den som regulerer prisene for våre innleide tjenester på renovasjon og transport. Denne indeksen er i år på 17, 1 % og prisøkningene her utgjør ca 10 % av den stigningen som er foreslått på renovasjonsgebyret.

Krigen i Ukraina fører til knapphet på varer og problemer med leveranser og fører til at prisen på maskiner og utstyr øker betraktelig. I tillegg er det svært lang leveringstid på utstyret, noe som fører til økte kostnader på vedlikehold.

CO2-avgiften øker

Eu og norske myndigheter har satt et mål om at 60 % av avfallet skal gjenvinnes til nye produkter innen 2030. For å stimulere til dette innførte myndighetene i 2021 en forbrenningsavgift på restavfall. Denne avgiften øker med 148 % i 2023. For SHMIL sin del så utgjør denne avgiften alene en ekstra utgift på 2,5 millioner kr i 2023. Det er forventet at denne avgiften vil øke ytterligere i årene som kommer. Det blir derfor viktig for SHMIL å legge opp til effektive og gode innsamlingsordninger slik at mengden med restavfall blir så liten som mulig, og at alt som kan gå til gjenvinning blir sortert ut.

Renter og forsikringer øker

Norges bank har gjennomført flere renteøkninger det siste året, og siden SHMIL til enhver tid er avhengig av å låne til investeringer i bygninger, maskiner og utstyr, vil rentehevningene bety en betydelig økt kostnad.

Avfallsbransjen har de siste årene vært rammet av en rekke branner. De aller fleste av disse skyldes batterier kastet i restavfallet. Til sammen 30 branner har oppstått på grunn av dette bare i år. Dette fører til at forsikringsselskapene øker forsikringspremien radikalt for bransjen og at det etter hvert blir vanskelig å tegne forsikringer i det hele tatt. På nytt er dette ekstraordinære kostnader som SHMIL må ta høyde for, selv om vi så langt har klart å raskt slokke de brannene som har oppstått hos oss.

Nye og strengere krav fra Statsforvalteren

I august fikk SHMIL ny tillatelse fra Stasforvalteren til drift av Åremma Avfallsanlegg. For å imøtekomme stadig økende krav til miljøhensyn, stilles det strengere krav til håndtering og lagring av avfall. Alt avfall må lagres med såkalt klimavern. Dette betyr at SHMIL skal sikre enten med bruk av containere eller bygninger at avfallet ikke utsettes for nedbør. SHMIL har fått frist til 01.01.24 med å få disse tiltakene på plass, og dette vil kreve investeringer beregnet til 9,5 millioner kroner i 2023. På sikt gir dette økte kostnader til renter og avskrivninger.

EU-krav om 60 % materialgjenvinning innen 2030

Norge har sammen med EU forpliktet seg til å øke graden av materialgjenvinning til 60% innen 2030. For å imøtekomme dette kravet må SHMIL gjøre endringer i vår innsamlingsordning. Vi ser at vi med dagens løsning samler inn vesentlig mindre matavfall pr innbygger enn de selskapene som har egen dunk for matavfall. SHMIL planlegger derfor å innføre en egen dunk for matavfall. Dette vil i tillegg til å øke gjenvinningsgraden for matavfall gi mindre behov for renhold i anleggene, og vi unngår tilgrising av de øvrige posene med plast og kartong i dunken. Overgang til egen matavfallsdunk gir også SHMIL muligheten for å gå over til bio-poser til matavfallet. Disse posene brytes ned og vi unngår derfor at det oppstår mikroplast i komposten som blir igjen når matavfallet fra SHMIL benyttes til biogassproduksjon hor Ecopro i Verdal. Overgangen til egen matavfallsdunk vil imidlertid bety økte kostnader i dunkinnkjøp og bidrar til økningen i gebyret.

Lav eller ingen gebyrøkning de siste årene

Med unntak av de siste årene, der prisstigningen i renovasjonsgebyret har økt med normal prisstigning rundt 3-4%, hadde SHMIL i perioden 2016 – 2020 ingen økning i gebyret. I henhold til SSB var generell prisstigning i samme periode på ca 7 %. Dette har vi klart ved å stadig effektivisere driften. For å unngå at underskuddet på selvkostfondet bygger seg opp er det ingen vi utenom økningen i renovasjonsgebyret dette året.